Hei kjære deg, det skjønner jeg kan være utfordrende når du rødmer lett. Det vi vet om rødming er at det ofte er vanligere i puberteten, men vil gi seg når man blir eldre.
Det høres ut som du har vært god i å innhente kunnskap om hvordan slutte å rødme slik som å unngå å tenke på det. Det skjønner jeg kan være vanskelig, og ofte er det jo nettopp tanken på å unngå å tenke på noe som bidrar til at vi tenker på nettopp det. Kunne du istedenfor prøvd å sette deg i de andre sin situasjon, for eksempel tror du de tenker mye om rødmingen din? Ofte kan vi overfokusere på oss selv og tenke at de rundt er like opptatt av oss som oss selv. Slik er det som regel ikke. De rundt oss er som regel mer opptatt av seg selv. Hva ville du sagt hvis en du så rødmet? Kunne du sagt dette til deg selv: «De fleste rødmer av og til, og det er helt normalt»
Hvis vi går og frykter noe, for eksempel å tenke: “ikke rødme nå”, så er det ofte nettopp det som skjer. Kanskje du kan prøve å fokusere mer på hvilken oppgave du skal gjøre? Hvis du skulle komme til å rødme så prøv å aksept det. Kanskje du kan si til deg selv: Fokus utad og aksept innad. Gjør du det mange nok ganger vil faktisk intensiteten til følelsene dine reduseres, noe som igjen vil redusere rødmingen.
Å jobbe med rødming minner mye om å jobbe med sosial angst, noe rødming kan bidra til. Jeg tenker i ditt tilfelle at en prat med helsesykepleier kunne vært fint. Hun er vant til å snakke med ungdom om vanskelige ting. Ofte kan det å sette ord på vanskelige tanker og følelser hjelpe i seg selv. Da kunne du fått luftet tankene dine om rødmingen og fått veiledning i hvordan håndtere det i forskjellige situasjoner? I noen tilfeller kan man også ha behov for å snakke med en psykolog.
Jeg ønsker deg lykke til, og håper du tar kontakt med helsesykepleier på skolen.